Hverdagen er overveldende til tider. Jeg strekker ikke til, jeg går meg vill i mitt eget kaos og mister retning, fokus og handlingskraft. Livet kan være så lamslående og uoversiktlig at det enkleste ville være å legge seg ned. Gi opp. Sakte forsvinne uten at noen merket det.
Å praktisere yoga gjør oss godt på mange plan. Vi får en ny opplevelse av kropp og sinn og kanskje vår bevissthet våkner litt mer til liv? Kunsten, kraften og finessen med yoga er å åpne oss til den indre tilstedeværelsen av liv som eksisterer i hvert øyeblikk. En nådegave, et indre vitne, uavhengig av alt jeg tenker og føler. Slutte å jage resultatene og heller romme det rene og enkle, det klare i å være til stede her og nå. Lykkes vi med det blir det lettere å romme alle våre flauser og lidelser, ubalanser og forstyrrelser og rette fokus mot den indre bevissthet som sentrerer og integrerer. For det er yoga, den bevisstheten som bor i oss og ikke er alt det andre, ikke det virvar av tanker og følelser som spinner løpsk hver eneste dag.
Så i vanskelig stunder, ta en pause, ta noen ekstra pust og kjenn etter hva du rommer på ekte. La det få en solid forankring i dette byggverk av en kropp vi bærer rundt på.
Glimtvis opplever vi yoga i hverdagen. Men for å bedre forstå det må vi øve oss på å utvikle ren tilstedeværelse her og nå. Både i yogaøvelsene vi gjør og i hverdagslivet. Det som hindrer oss, er våre fastlåste tolkninger av virkeligheten, av hvem vi tror vi er. Sinnets rastløse mønstre. Paradokset er at vi må se, føle og forstå disse for å gradvis kunne endre dem og åpne oss til det innerste stødige som bare er. Det er yoga i praksis.