I grytene til Prasad er avstanden mellom India og Valdres lik null. Med største selvfølgelighet blander han lokale råvarer med eksotiske krydder og lager retter vi knapt kan uttale navnet på. Resultat: vi smiler. Og vi må ha en ekstra porsjon. Ihuga vegetar-skeptikere smiler også. Hemmeligheten? Den kommer vi til litt senere.
Foto: Darja Olsevskaja
Hva er det med Prasad som gjør at alle blir så glade? Hvordan havnet prestesønnen fra en liten landsbyen i Nepal på fjellet i Norge, og hvordan er det egentlig å bo her, langt hjemmefra og langt fra lille Aaron på snart 4 år?
Livet består ofte av en rekke tilfeldigheter. Kanskje er det også klokskap og vilje. Eller tilpasningsevne. I livet til Prasad har alt dette vært viktige ingredienser. Han er yngste sønn i en Bramman-familie (hinduistisk prestefamilie) som betyr høy anseelse men ikke nødvendigvis god økonomi. Da Prasad var 16 år og klar for studier hadde ikke familien penger nok hverken til skolen eller til oppholdet i storbyen Kathmandu. Isteden flyttet han til New Dehli. Der fikk han bo hos slektninger og der fikk han muligheten til å utdanne seg til kokk. Det ble begynnelsen på karrieren som senere førte ham hele veien til fjellet i Norge.
- Første gang jeg satte meg i et fly var dagen før jeg fylte 19 år. Via tilfeldigheter hadde jeg fått jobb som kokk i Finland. Nå er jeg 42 år og jeg har ikke bodd i Nepal siden den aller første flyturen. Men, jeg har reist med fly mange ganger og jobbet mange steder i verden.
Samtidig som verden ble rammet av pandemi var Prasad i Norge, og han ble en av mange som mistet jobben. Lommeboken ble stadig tynnere og i et forsøk på å skaffe seg jobb gikk han fra restaurant til restaurant i Oslo, med seg hadde han en bunke CV’er. En av restaurantene som fikk CV’en var Jewel og India i Bygdøy Allé, restauranten hvor Alexander Medin gjerne spiser når han er i Oslo.
- Plutselig en kveld ringte Alexander, og gjett hva - han pratet til meg på sanskrit! Han trengte en kokk til hotellet sitt på fjellet. Allerede dagen etter møttes vi til et intervju i lokalene til Puroyoga og et par dager senere dro vi sammen til Nøsen. Jeg fikk en uke på meg til å vise hva jeg kan. Det ble en fin uke! Alexander var fornøyd, jeg var fornøyd - og her er jeg.
Prasad har jobbet på Nøsen siden mai 2020.
- Jeg elsker å være her. Jeg er glad i alle menneskene - både kollegene og gjestene som kommer hit. De har blitt vennene mine. Også er det så vakkert her. Hver dag står jeg opp klokken 04, jeg studerer Dharma og østens filosofi. Så mediterer jeg. Etterpå går jeg ned i peisestuen, drikker kaffe og prater med kollegene mine. Så starter arbeidsdagen.
I 2017 giftet Prasad seg i Nepal. Samme året fikk han sønnen Aaron.
- Jeg savner sønnen min hver eneste dag. Men jeg kan ta bedre vare på ham ved at jeg er her. Da bidrar jeg til at han får et godt liv og det gjør meg glad. Jeg snakker med ham hver eneste dag. Noen ganger flere ganger om dagen, så vi kjenner hverandre godt selv om jeg er langt borte.
Aaron 4 år.
- Det beste jeg vet er å lage mat. Da blir det helt stille i hodet mitt. Det er som meditasjon. I rettene mine bruker jeg alltid noe jeg lærte for lenge, lenge siden. Det er mammas oppskrift og hemmeligheten som gjør at alle smiler: gurkemeie, ingefær og spisskummen.
Prasad holder kulinarisk workshop på Nøsen i påsken: https://www.nosenyoga.no/nb/yoga-retreats-og-workshop/2021/3/28/nsen-meets-the-east-culinary-workshop-with-prasad-pandey