Det siste året har vist oss at virkeligheten er lite forutsigbar. Det som funket i går funker ikke nødvendigvis i dag og hvem vet hva som gjelder neste uke eller om et år.
Livet sånn som vi kjenner det kan forandre seg på et øyeblikk, skrev den kjente forfatteren Joan Didion. Mannen hennes gjennom 40 år falt død om idet de satte seg ned ved middagsbordet for å spise.
Foto: Nicki Twang - www.twang.no
Å godta at vi har mindre kontroll enn vi liker, er en start. Å akseptere at verden er både kaotisk og uoversiktlig og samtidig prøve å bidra med noe godt, er en god fortsettelse. For verden er ikke så behagelig som vi helst vil ha den. I hvert fall ikke hele tiden.
Noen ganger må vi ta den vanskelige samtalen, vi må kaste oss ut i det ukjente, våge å påvirke forandringene som skjer rundt oss. Kanskje kommer vi ut på den andre siden til en hverdag som ligner litt mer på noe vi kan være stolt av, noe som lokker frem smil og latter og får hjertet til å banke på den gode måten. For en stund. Kanskje den ene gode forandringen, den vi ikke hadde forutsett, leder til noe annet som er bra, eller kanskje ikke, kanskje vi bare må fortsette å prøve så godt vi kan.
For vi kan påvirke. Uansett hvor ubetydelige vi føler oss har valgene våre betydning. Det gjelder å våge.
Hvem hadde trodd at Martin Luther Kings legendariske tale “I have a dream” var uten manus. For det var den. Eller det vil si, han startet med et manus helt til Mahalia Jackson ropte til ham fra publikum: “Tell them about the dream”. Det var da han skjøv det ferdige manuset til siden at han holdt talen som har gått inn i historien som en av de aller viktigste.
Forandring er utfordrende, men det kan også skape muligheter. Bare vi våger. Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av at vi har blitt dyttet ut på glattisen. La oss se hva som bor i oss. Hvilken verden vil vi ha?
La oss sammen gjøre yoga utenfor matta!